Skal du flytte, trenger du både å si opp nettleieavtalen du har i eksisterende bolig, og bestille en ny dit du flytter. De aller fleste strømselskapene hjelper deg gjennom hele flytteprosessen, og sørger for å flytte både strøm- og nettleieavtalen din til ny bolig.
Oppsigelsestid for nettleie er 14 dager hvis vi ikke mottar en ny bestilling på adressen før.
Du har flere valgmuligheter ved flytting:
- Du kan bestille ny nettleie og si opp den gamle her. Vi sørger for å informere din eksisterende strømleverandør både om oppsigelsen og en eventuell ny avtale. Ønsker du å bytte strømleverandør i forbindelse med flyttingen må du ta kontakt direkte med ønsket leverandør for å opprette et nytt kundeforhold. Vi anbefaler uansett at du tar kontakt med strømleverandøren din for å sikre en god avtale på ditt videre abonnement. Husk å tegne en strømavtale for å unngå å havne på ventestrøm fra oss.
- Gå til strømleverandørens nettside og følg deres råd for flytting eller ta direkte kontakt med dem. Du kan ta kontakt med akkurat den strømleverandøren du ønsker. Du kan alltid velge en ny strømleverandør, men kun den du bruker i dag kan hjelpe deg med oppsigelse av eksisterende nettleieavtale.
Når du flytter ut, må vi få vite hvem som skal ta over anlegget. Får vi inn en ny bestilling på nettleie, vil den gjelde fra oppgitt dato, og det er derfor ingen oppsigelsestid.
Har vi kun fått inn en oppsigelse, men ingen ny bestilling, er det 14 dagers oppsigelsestid. Du som abonnent er ansvarlig for avtalen inntil oppsigelsestiden er over.
Bestill eller si opp nettleie
Har du flyttet, er det viktig å huske på å bestille både ny strøm- og nettleieavtale til ny bolig.
Nettleie er det du betaler for utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet slik at du kan få overført strøm inn til boligen din. Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter hvor mye nettselskapene kan ta inn i nettleie, og halvparten av nettleien er offentlige avgifter som nettselskapet er pålagt å kreve inn på vegne av staten. Nettleien består av et årlig fastbeløp, et variabelt beløp som varierer med forbruket og statlige avgifter. For noen kundegrupper er det også et effektledd.
Strøm er selve produktet som går gjennom strømnettet. Prisene bestemmes av kraftmarkedet og varierer med tilbud og etterspørsel.
Du må altså være kunde i et nettselskap og hos en strømleverandør for å få strøm. Du kan fritt velge strømleverandør, men bosted avgjør hvilke nettselskap du tilhører.
Les mer om nettleie og om våre nettleieavtaler.
En plusskunde er en strømkunde som under hele eller deler av året produserer mer strøm enn kunden selv forbruker, gjennom f.eks. solcellepanel på boligen. Overskuddsstrømmen du som kunde produserer blir solgt tilbake til din strømleverandør, men selve avtalen om å bli plusskunde gjøres med oss som nettselskap.
Du må bruke den samme strømleverandøren til strømmen du selv kjøper og til overskuddsstrømmen du selger videre.
Er du interessert i å komme igang med strømproduksjon, har Enova støtteordninger for installasjon av solcelleanlegg.
Ønsker du å bli plusskunde, må du selv dekke kostnaden til installatør og produksjonsutstyret du ønsker å bruke, f.eks. solceller.
Er det behov for å forsterke nettet for å kunne håndtere din strømproduksjon, kan du som kunde måtte dekke hele eller deler av kostnaden via anleggsbidrag. Du kan alltid ta kontakt med oss for å sjekke hva som gjelder for deg.
Vi i Ringerikskraft Nett betaler målerutstyret du trenger, som registrerer både hvor mye strøm du selv produserer og selger, og det du kjøper.
Alle kunder i nettet vårt med egen strømproduksjon, hvor normalt årsforbruk er større enn produksjonen kan bli plusskunder.
Vi stiller ingen krav til produksjonskilde du som kunde bruker, men du kan velge fritt mellom for eksempel solceller, vindkraft, vannkraft.
Ditt produksjonsanlegg kan ha maks 100 kW ytelse for å bli beregnet som en plusskundeanlegg, og produksjonsanlegg som leverer strøm til flere sluttbrukere er ikke omfattet av plusskundeordningen.
Når du skal knytte deg til strømnettet for første gang eller har behov for å gjøre endringer/oppgraderinger som utløser arbeid i strømnettet, så medfører det kostnader som må dekkes av den som bestiller utbyggingstiltaket. Dette kalles anleggsbidrag.
Anleggsbidrag er en lovregulert ordning som gjelder for alle nettselskap i Norge, og det har til hensikt at det ikke er fellesskapet som finansierer den enkeltes utbyggingsbehov.
Før arbeidet utføres vil du få et estimat på hva arbeidet innebærer og hva det vil koste. Dette estimatet settes opp basert på installatørmeldingen vi mottar fra elektrikerfirmaet du benytter deg av. Når estimatet er godkjent av deg som bestiller så igangsetter vi arbeidet.
Noen ulike typer kostnader som et anleggsbidrag kan bestå av
- Materiellkostnader
- Arbeidstimer
- Kabler og rør
- Tilkobling/frakobling
- Kostnader ved økt kapasitet på trafo
- Omlegging fra luftlinje til kabel
Ringerikskraft Nett eier og drifter nettanlegget i Ringerike, Hole og Nore kommuner helt frem til kundene tilknyttes strømnettet. Enkelt forklart vil det si strømnettet frem til grunnmuren på utsiden av eiendommen, men også måleren på innsiden av eiendommen eies av Ringerikskraft Nett. Dette gjelder uavhengig av om kundene har finansiert deler av strømnettet gjennom anleggsbidrag. Netteieren har ansvar for strømnettet og tar er pliktig til å gjennomføre vedlikehold, drift og fremtidige reinvisteringskostnader på eksisterende nett.
Fra 1. februar 2021 vil kunder uten AMS-måler få et gebyr for manuell avlesing. NVE har gitt norske nettselskaper anledning til å kreve et slikt gebyr av de kundene det gjelder fordi håndtering av måleverdier fra en måler uten aktiv kommunikasjonsmodul gir økte kostnader. For å unngå at øvrige kunder til Ringerikskraft Nett må dekke disse kostnadene, innfører vi derfor gebyr for den enkelte kunden.
Avlesingsgebyret er 1500,- eks. mva årlig (1875,- ink. mva), og fordeles månedlig.
Mer informasjon om gebyr for manuell avlesing finner du hos NVE:
NVE: Gebyr for manuell avlesing
Ja, selvsagt kan vi hjelpe deg med dette. Send en henvendenlse til kundesenteret eller ring oss på 32 11 96 50.
I utgangspunkt får du som kunde to fakturaer, én fra oss for nettleie og én fra din strømleverandør for strømmen du har brukt. På fakturaen for nettleie vil du også bli belastet for statlige avgifter og skatter.
Grunnen til at dette blir delt opp er fordi nettselskapet og strømleverandør er to forskjellige selskaper. Hvilket nettselskap du har er avhengig av hvor du bor, mens strømleverandøren kan du velge fritt hvilken som passer deg best. I Ringerike, Hole og Nore kommuner er det Ringerikskraft Nett som er ditt nettselskap.
Noen strømleverandører velger å gjennomfakturere nettleien, slik at du får både strømmen og nettleien samlet på én faktura fra din strømleverandør. Dette blir alt vanligere, men hør gjerne med oss om du er usikker på om strømleverandøren din kan gjennomfakturere nettleien fra Ringerikskraft Nett.
Stadig flere private husstander, borettslag og sameier samt næringseiendommer har behov for lader til elbil. Her kan du lese litt om hvilken rolle nettselskapet har, og hva som er gjeldene regelverk for å håndtere elsikkerhet.
1. Kontakt en leverandør av elbilladere. Det finnes mange ulike tilbydere på markedet. Du kan velge å kun kjøpe laderen for seg, og må du selv bestille installasjon fra et elektrikerfirma. Eller du benytte en leverandør som leverer både montasje og ladeprodukt i en pakke.
2. I samråd med installatøren sjekker du hvordan laderen best kan monteres hos deg, og blant annet om det er ledig kapasitet på hovedsikringen.
3. Ved behov for å øke kapasiteten hjemme hos deg vil installatøren sende en installatørmelding til oss i Ringerikskraft Nett. På bakgrunn av meldingen fra installatøren vil du motta et tilbud på fortserkning av anlegget. Kostnadene som utløses som følge av fortsterkningen dekkes av kunden som bestiller, i form av et anleggsbidrag.
Krav til egen lader for elbil
Når du skal lade elbilen hjemme er det forskriftskrav til å ha dedikert ladepunkt på egen kurs, og det er behov for en fagpeerson for å gjennomføre installasjonen.
En vanlig husstand bruker strøm gjennom hele døgnet, men felles for de fleste er et par forbruktopper på morgen og ettermiddag. En forbrukstopp vil si den perioden der du bruker mest strømkrevende utstyr samtidig. For eksempel at flere dusjer på morgenen, varmtvannsberederen jobber hardt med oppvarming av nytt vann, det lages frokost og du skrur opp varmen på panelovnen for å få god temperatur i huset.
Samtidig med forbrukstoppene kan det lønne seg at du ikke lader elbilen. De aller fleste vil klare seg med å lade på natten da forbruket normalt sett er ganske lavt ellers i huset.
Flere strømselskap har begynt å fakturere på vegne av nettselskapet, og på bransjespråket kalles dette gjennomfakturering. Det betyr at det du skal betale i nettleie blir en del av fakturaen fra strømselskapet, og spørsmål knyttet til faktura skal gå til strømselskapet og ikke til nettselskapet. Dette er en frivillig ordning for kraftselskapene, men retningen går mot at flere og flere inngår avtaler med nettselskapene slik at de kan tilby strøm og nett på samme faktura til kundene sine.
Har du spørsmål rundt nettleien og forbruket ditt, så skal du fortsatt ta kontakt med nettselskapet.
For deg som kunde betyr endringen først og fremst:
- ny avsender av faktura
- nytt utseende på fakturaen
- nytt kontonummer
- nytt KID-nummer
- avtaler om eFaktura og Avtalegiro må tegnes på nytt mot strømleverandør
Dersom du på eget initiativ skulle bytte strømleverandør senere, så må du selv sjekke at avtaler om eFaktura og Avtalegiro er i orden eller evt. bestillle på nytt.
Effekttariffer er navnet på en prismodell for nettleie. Denne modellen baserer seg på at du betaler ut fra hvor mye du belaster strømnettet. Belaster du mye vil du betale mer enn de som belaster lite.
Uavhengig av prismodell vil den totale nettleien nettselskap har lov til å hente inn fra kundene være den samme. Det er kun hvordan nettleien fordeles mellom kundene som påvirkes. Og for de aller fleste vil den totale nettleien bli ganske lik uavhengig av modell.
Det er belastningen av strømnettet som er avgjørende for hvor kraftig strømnett det er behov for, og hvor store investeringer i oppgraderinger som må gjøres. Effektariffer kalles en mer rettferdig modell ved at de som belaster mest også betaler mest. Samt at alle vil ha større mulighet til å redusere egne kostnader ved å være bevisst på hvor mye strøm de bruker på en gang. Et samarbeid mellom nettselskap og kundene om å fordele mer av strømbruken gjennom hele dagen vil kunne bidra til å redusere behovet for investeringer, og bidra til å holde nettleien nede.
Dette er bakgrunnen for at regjeringen har vedtatt å endre til en effektbasert prismodell for nettleie fra den 1.1.2022.
Nettleien går til vedlikehold, beredskap og investeringer i strømnettet. I tillegg går den til nettleie til aktører som driver overliggende regionalnett og sentralnett, samt skatter og avgifter. Alle som er knyttet til strømnettet er med på betale det, det koster å ha nødvendig infrastruktur for å få fraktet strømmen til seg. Nettleie er et spleiselag mellom alle kundene som er tilknyttet strømnettet.
I dag er nettleien bygget opp slik at du betaler mest for hvor mange kilowattimer du bruker i løpet av året. Ulempen med denne modellen er at det ikke er det totale antallet kilowatttimer som betyr noe for belastningen av strømnettet, men det er hvor mye strøm vi bruker på en gang. Det kan sammenlignes med rushtid og trafikk på veiene - med effekttariffer er målet å unngå å bygge en "firefelts motorvei" som det kun er behov for å bruke noen få timer i året.
Strømnettet dimensjoneres for å kunne levere strøm de timene av året det er høyest forbruk. Trenden er at samtidig bruk av strøm blant kundene (effektbruken) øker, og ytterligere økning forventes fremover. Denne økningen medfører behov for mer kapasitet i strømnettet. Å bygge ut nettkapasitet er svært kostbart, og det er nettkundene som til slutt finansierer denne utbyggingen gjennom nettleien.
For både nettselskap og kundene er det hensiktsmessig at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig. Å bygge ut kapasitet på grunn av et behov noen få timer i året der alle bruker mye strøm samtidig vil gi unødvendige kostnader det er mulig å unngå med smartere strømbruk og samarbeid med kundene.
Forskriftsendringen som innføres fra 1.1.2022 skal gjøre alle strømbrukere mer oppmerksomme på hvordan samtidig bruk av strøm påvirker kostnadene i strømnettet. Endringen i tariffer for nettleie skal bidra til å jevne ut strømforbruket over tid slik at den tilgjengelige kapasiteten utnyttes bedre, og at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvending
Kort fortalt vil det bli omfordelinger av nettleien mellom kundene. Nettselskapet får ikke økt sine inntekter som følge av innføring av effekttariffer.
De aller fleste kunder vil ikke oppleve store endringer i den totale nettleien de betaler gjennom året som følge av tariffendringen, men det vil være større muligheter til å betale nettleie ut fra egne ønsker og behov enn det vi har i dag. Som bevisst strømkunde kan vi vurdere å flytte noe av strømbruken til andre timer av døgnet, eller investere i smarte automatiske løsninger som selv styrer forbruket ut fra når det er rimeligst. Som for eksempel elbillader, varmtvannsbereder eller annen oppvarming. Den nye nettleiestrukturen vil belønne bevisste forbrukere, og det skal bli enklere å spare penger på strøm. De som har mye effektkrevende apparater og bruker mye strøm samtidig vil kunne få noe høyere nettleie enn i dag.
Den nye prisingen av nettleien settes ut fra hvor stort effektbehov du har som kunde. Det vil si hvor mye strøm du bruker på en gang. Forskriftsendringen fører til at det blir differensiert pris på nettleiens fastledd fra kunde til kunde avhengig av kundenes behov.
Kunder med et høyt effektbehov vil få et høyere fastledd enn kunder med et lavt effektbehov. Hvordan fastleddet skal differensieres vil være opp til de ulike nettselskapene. Som følge av forskriftsendringen som er vedtatt av Regjeringen, vil Ringerikskraft Nett utarbeide ny prismodell basert på de føringene som er gitt.
Nettselskapenes inntekt vil ikke endres som følge av denne ordningen, og nettselskapenes inntektsramme (den årlige rammen for hva nettselskapet kan ta i nettleie) fortsetter å være regulert av myndighetene.
Hovedmålet med den nye modellen er å redusere behovet for nye og kostbare investeringer gjennom å øke samarbeidet med kundene. Modellen har som mål å få økt oppmerksomhet om egen strømbruk blant kundene sånn at små grep i hverdagen kan redusere behovet for nye investeringer i kapasitet i strømnettet. Får vi til dette vil det bidra til å holde nettleien nede. Samtidig må også nettselskapene ta en aktiv rolle i å veilede kundene i hva som faktisk utgjør en forskjell, det er viktig for oss å presisere at modellen som innføres ikke skal gjøre deg redd for å ha på lyset eller vaske klær.
Nettselskapene er allerede i gang med å ta i bruk kunnskap og datamateriell fra nettet på en smartere måte enn tidligere, og i dag sitter vi på data og ny teknologi som også er med på at vi tar bedre valg knyttet til investeringer som også vil bidra til å redusere behovet for økt nettleie i fremtiden. Som før vil fortsatt nettleien kunne variere både opp og ned fra år til år, men endringen i prismodell handler i mye større grad om å forberede oss til å håndtere den store økningen i effektbruk vi ser komme som følge av ny teknologi og økt elektrifisering av samfunnet.
Det er viktig for oss å si at det å gjøre en innsats for å redusere behovet for investeringer ikke er noe som legges på kundene alene. Prismodellen for nettleien er kun et av flere tiltak for å forberede oss på det økte effektbehovet som følge av at strøm i dag er en del av det meste vi gjør i hverdagen, og at behovet bare vil øke i årene som kommer.
